Skoleåret

Hva jeg har lært.
Dette skoleåret har både vært spennende og lærerikt. Jeg har lært om hvordan jeg skal ta vare på meg selv og andre mennesker, ikke bare brukerne men også venner og familie.
Det viktigste jeg tror jeg har lært dette året er at vi skal behandle andre som du vil at de skal behandle deg.
Vi har også lært om kroppen og hvordan den fungerer og hva som skjer hvis du ikke passer på at den får det den trenger av næring, vitaminer og mineraler.
 Jeg har også lært om hvordan jeg skal kunne kommunisere med brukeren på best mulig måte i forskjellige situasjoner, Eks: i en krangel mellom to barn, et barn som gråter eller der et barn slår seg vrang og ikke vil være med på det h*n har blitt bedt om.
Jeg har lært hvordan jeg skal kunne være profesjonell, det skal man gjøre ved å være personlig men ikke privat. Det vil si at man er den man er med brukeren og viser ditt sanne jeg, men at du ikke tar med deg privatlivet ditt på jobb og snakker om alle problemene du har hjemme. Det som er viktig i et yrke der du jobber i helse sammenheng er at du ikke kan hjelpe andre folk, hvis du ikke kan hjelpe deg selv. Så dette er et yrke vi har bruk for mitt moto som er: Du kan ikke elske noe føre du elsker deg selv. 
Har også lært hva holdninger, empati og menneskesyn er og hvorfor det er viktig i yrkes messig sammenheng. Holdninger er hvordan du er mot andre mennesker og forholder deg mot dem. det finnes en god og dårlig holdning. En dårlig holdning er at de for eksempel bestemmer det på forhånd for at du ikke liker en person fordi den går med feil klær og har feil hår frisyre. En god holdninger er det at du respekterer folk for den de er. Empati er det at du viser omsorg for andre at du setter deg inn i en annens situasjon. Det trenger ikke bare handle om sorg men også om glede eks: hvis ei venninne av deg har fått en sekser på en prøve blir hun så klart glad og hopper rundt å jubler, da skal du vise empati og glede deg over det på hennes vegne.
Behovene vi mennesker har er også noe jeg har lært om, føre jeg startet her viste jeg ikke om at vi satte ting vi gjorde daglig i forskjellige grupper en gang. og jeg synes akkurat dette temaet er veldig morsomt å lære om. Det er fordi hvis vi ikke hadde hatt disse behovene hadde ikke kroppen kunne fungert så det er liksom hele grunnen til at kroppen fungerer som den skal.
Selv om jeg ikke har vært ute i PTF faget  føler jeg at jeg ikke har mistet noe. Selvfølgelig  har ikke jeg den erfaringen de andre i klassen har når det gjeller å bruke det vi har lært sammen med brukeren, men jeg tror jeg kan lære like bra på den måten jeg har gjort i år som å være ute i PTF. Men jeg ønsker jo så klart å være ute i PTF til neste år og gleder meg kjempe masse til å starte på en ny linje og lære nye ting.

  
Klassen.
Jeg er så takknemlig for at jeg kom i denne klassen. Vi har et kjempe godt samhold og er ikke redd for å si hva vi mener, hvis vi gjør en ting feil er det ingen som ler, men vi hjelper heller hverandre videre. Vi har jo så klart hatt våre feider, men har kommet gjennom det med vennskapet i behold. Nå som det begynner gå mot slutten vil jeg bare at tiden skal stoppe sånn at jeg kan gå i denne klassen for alltid. Jeg har aldri gått i en klasse der jeg føler at jeg kan stole på alle. Jeg kommer virkelig til å savne alle sammen når vi går videre til neste år og neste klasse. Men vi vil alltid ha minnene vi ga hverandre.